På den annen side er det en vanlig oppfatning at om Norge hadde blitt et selvstendig rike, gjerne ved Kalmarunionens oppløsning 1523, så hadde det vært et tidsspørsmål før Norge hadde blitt underlagt det etter hvert sterkere og ekspansive Sverige i løpet av 16- eller 1700-tallet. [10] For å forstå hvilken skjebne Norge antakelig hadde lidt, [trenger referanse] så kan man se til følgene for de av svenskene erobrede landskapene Jemtland, Herjedalen og Båhuslen, samt Skåneland tatt fra Danmark led: innlemmelse i Sverige og så intens svenskifisering. Spesielt i Skåne ble dette gjennomført særdeles brutalt, svenskekongen vurderte sågar å omplassere hele befolkningen til Baltikum. Det er således en rimelig antakelse at Norge, om det ikke hadde vært for foreningstiden med Danmark, ikke hadde vært et selvstendig land, men vært hvilken som helst landsdel i Sverige.
Unionen med Danmark var nok en økonomisk oppgangstid for Norge, men det var utvilsomt Danmark som tjente mest på den. Dette ble oppfattet som såpass mye av en urettferdighet at den norske grunnloven nedfelte en passus om hjemfallsrett til den norske stat angående norsk ressursforvaltning. Kultur og språk[rediger | rediger kilde] Det gamle norske (norrøne) språket var ikke spesielt truet i den første delen av unionstiden, men etter reformasjonen i 1537 ble det gamle norske språket ganske raskt fortrengt som skriftspråk til fordel for dansk. [omstridt – diskuter] Dette skjedde først i kirkene, og etter hvert ble dansk benyttet også i landets administrasjon. Dette medførte etter hvert at det norske talemålet ble sterkt påvirket av dansk.
((SE DIREKTE>>)) Norge mot Danmark på tv 2022 17
Juniorjentene fikk sin revansj mot Danmark
Inn kommer: Sondre Andreas Ahlsen, Storm Mørk-Karlstad, Mads Vestby, Vegard Kjellevold Fredriksen, Eirik Hafstad Johansen og Dennis Rystad. Navn Posisjon Klubb Moderklubb Tobias Normann Målvakt Sparta Stjernen Tobias Johansen Breivold Vålerenga Trym Gran Lillehammer Sparta Sarpsborg Eirik H. Johansen Back Dennis Rystad Manglerud Ski Ishockey Emil Buskoven Sander Vold Engebråten Storhamar Jonas Slettebø Haughom Stavanger Ole Julian Holm Mississauga, CAN Emil Martinsen Lilleberg Jesper Martinsen Lilleberg Joakim Opsahl Frisk Asker Jutul Sverre Rønningen Andreas Dahl Løper Nidaros Leangen Trym Sjødahl Østby Andre Bjelland Strandborg Sander Frøberg Grüner Lørenskog Eskild Bakke Olsen Stian Nybraaten Hansen Patrick Rørbu Elvsveen Fredrik Bjørndal Leo Johansen Halmrast Calle Spaberg Olsen Adrian Ellingsen Wichita, USA Nicolai Eliesen Sondre Andreas Ahlsen Storm Mørk-Karlstad Mads Vestby Manglerud Star Vegard K.
Norge tapte mot Danmark i mellomspillet i håndball-EM - NRK
Gjennom utallige kriger de neste par hundrede årene, skulle dette endre seg ved at Sverige styrket sin territorielle posisjon på bekostning av Danmark-Norge. Det var særlig etter freden i Roskilde i 1658 at grensene på Skandinaviakartet ble forflyttet. I nord ble imidlertid Danmark-Norges stilling styrket ved freden i Knærød i 1613, hvor de svenske krav over Nord-Norge og en atlanterhavskyst for alltid ble oppgitt.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde] Norge under dansk styre 1537-1814, artikkel hos Store norske leksikon Norge blir et lydrike, artikkel hos Norgeshistorie. no Maktbalanse i dansketiden, artikkel hos Norgeshistorie. no Norsk nasjonal identitet i dansketida, artikkel hos Norgeshistorie. no Kong Christian IV.
Inntil denne tid hadde Magnus Lagabøtes landslov vært gjeldende grunnlov i Norge. Gjennom hele unionstiden titulerte kongene seg «konge av Danmark og Norge». Utad ble helstaten ofte oppfattet som dansk, [av hvem? ] og begrepet «Kongeriket Danmark» bruktes derfor upresist for hele området den oldenburgske kongen hersket over. Dette inkluderte de «kongelige» delene av hans besittelser, Danmark og Norge, men ekskluderte den «hertuglige» delen. Avslutning av unionen[rediger | rediger kilde] Unionen Danmark-Norge vedvarte til Frederik VI ved Kielerfreden i 1814 måtte gi avkall på den delen av sitt rike som omfattet det historiske kongeriket Norge, i realiteten provinsen Norge, ettersom han var på den tapende siden under Napoleonskrigene.
ISBN 87-7500-700-2 Rolf Fladby: Hvordan Nord-Norge ble styrt. Nordnorsk administrasjonshistorie fra 1530-åra til 1660; Universitetsforlaget, Tromsø – Oslo – Bergen 1978; ISBN 82-00-01792-3 Ole Feldbæk: "Den lange fred" (Bind 9 i: Olaf Olsen (red. ): Gyldendal og Politikens Danmarkshistorie); 1990; ISBN 87-89068-11-4 Edvard Holm: Danmark-Norges Historie fra den store nordiske Krigs Slutning til Rigernes Adskillelse (1891-1912) Hans Chr. Johansen: "København-Norge en handels- og skibsfartsakse i slutningen af 1700-tallet" (Søfart. Politik.
Sport | Norge tapte mot Danmark - Avisa Nordland
[omstridt – diskuter] Det er betegnende at den første Bibelen på norsk[klargjør] ble utgitt i 1858. Den norske språkstriden har sitt opphav i dansketiden. [omstridt – diskuter] Referanser[rediger | rediger kilde] ^ Norgeshistorie, Om; Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved UiO. «En halv-dansk nasjon - Norgeshistorie». www. norgeshistorie. no (norsk).
I stedet maktet unionen Danmark-Norge i hovedsak å holde begge unionsdelene utenfor Sveriges grep. Dette muliggjorde at en danske provinsen Norge etter Riksforsamlingen i 1814 ble et relativt selvstendig kongerike i personalunionen med Sverige, [11][2] noe som under hundre år senere la grunnlaget for et helt selvstendig Norge i 1905. En annen viktig del av arven fra foreningstiden med Danmark er at vårt skriftspråk bokmål er delvis basert på dansk, [omstridt – diskuter] og følgelig er grunnlaget for den norske språkstriden.
117-126) Benito Scocozza: "Ved afgrundens rand" (Bind 8 i: Olaf Olsen (red. ): Gyldendal og Politikens Danmarkshistorie); 1990; ISBN 87-89068-10-6 Mette Skougaard, Norgesbilleder – dansk-norske forbindelser 1700-1905, Gad, 2004. ISBN 87-12-04117-3. Bjørn Sogner: "De "anlagte" byer i Norge" (i: Grethe Authén Blom (red. ): Urbaniseringsprosessen i Norden, Del 2: De anlagte steder på 1600-1700-tallet; Universitetsforlaget 1977; ISBN 82-00-01664-1 Uffe Østergård: Europa. Identitet og identitetspolitik, 1998.
Epoker[rediger | rediger kilde] De to skandinaviske kongerikene var på ulikt vis forent mellom 1380 og 1814, hvilket gjorde at unionen mellom Danmark og Norge ytre sett bestod over en periode på 434 år. Forfatningsmessig var det imidlertid en mangeartet epoke med hensyn til styresett og Norges formelle og reelle posisjon i riksfellesskapet med partneren Danmark. Personalunion mellom Danmark og Norge[rediger | rediger kilde] Ved Håkon VI Magnusson død i 1380 regnes det som slutten på det gammelnorske kongedømmet, som hadde regjert Norge mer eller mindre uavbrutt siden borgerkrigstiden. Håkon var gift med Margrete, datter av Valdemar Atterdag, som var konge av Danmark.
januar). Norge Under Dansk Styre: 1537-1814. I Store norske leksikon. Hentet 29. januar 2018. ^ a b Torstveit, Martin (26. juni 2021). «Unike dokument viser Larviks danske hemmelegheit». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 25. august 2021. ^ «Mykland, Knut: «'Firehundreaarig natten'», i Historisk Tidsskrift, bind 15. rekke, 1 (1986). Besøkt 23. februar 2015». Arkivert fra originalen 23. februar 2015. Besøkt 22. februar 2015.
Danmark - Store norske leksikon
Identitet. Festskrift tilegnet Ole Feldbæk; Handels- & Søfartsmuseet på Kronborg, Søhistoriske Skrifter XIX; Falcon 1996; ISBN 87-88802-13-2; s. 295-303) Anders Monrad Møller: Fra galeoth til galease. Studier i de kongerigske provinsers søfart i det 18. århundrede. Fiskeri- og Søfartsmuseet – Saltvandsakvariet i Esbjerg 1981; ISBN 87-87453-48-7 Albert Olsen: Danmark-Norge i Det 18. Aarhundrede; Nyt Nordisk Forlag, København 1936 Øystein Rian: "Norsk utenrikshandel i krigenes Europa i 1600-årene" (Søfart.
Det vi kan kalle Fastlands-Norge ble ved denne freden avstått til Sverige, mens danskekongen på kløktig vis klarte å beholde de gjenværende norske skattlandene i Vesterhavet, det vil si Grønland, Island og Færøyene. I en protokoll fra Kielfreden ble det også enighet om at Laurvig Grevskab skulle forbli den danske kronens eiendom, også etter Sveriges maktovertakelse. Det som i dag er Larvik, Sandefjord og Tjøme ble dermed ikke med i unionen med Sverige slik som resten av Fastlands-Norge med det første, men fortsatte å være en del av Danmark. Som følge av dette, så kunne man lese i lokalavisene at det var særlig uro i det lokale næringslivet, da det ble en maktkamp om hvem som skulle eie og drive hjørnesteinsbedrifter i grevskapet. I 1817, etter tre år med dansk uro, fulgte grevskapet til slutt resten av Norge inn i unionen med Sverige.
^ Korslund., Kjetil: «Lite nasjonalt sinnelag», nytid. no. februar 2015 Arkivert 23. februar 2015 hos Wayback Machine. ^ Da Sverige var vår arvefiende, ap. no ^ Sejersted, Francis (15. april 2021). «1814 – Det selvstendige Norges fødsel». august 2021. Litteratur[rediger | rediger kilde] Esben Albrectsen, Øystein Rian, Ståle Dyrvik & Ole Feldbæk, Danmark-Norge – 1380-1814 (4 bind), Universitetsforlaget, Akademisk Forlag, 1997-1998. ISBN 87-500-3517-7. Jørgen P. Barfod: "Danmark-Norges handelsflåde 1650-1700"; Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg: Søhistoriske Skrifter VI; 1967 Arent Berntsen: Danmarckis oc Norgis Frugtbar Herlighed; Kiøbenhavn 1656 (Reprografisk genudgivet og forlagt af Selskabet for Udgivelse af Kilder til Dansk Historie, København 1971).
Denmark mot Norway resultater & tidsplan | SofaScore